Ustanselig på vei te nåke
som ikkje e der som ein e
har ein ro så søk' ein bråket
for å leita itte fred
det e strevsomt det
men det e sånn det e
Enten lengte ein tebake te Edens hage
eller framøve te himm'lens land
alltid redd for smerten og ubehaget
ved å vær ein heilt vanlig og dødelig mann
aldri heilt fornøyd med nåke
alltid meir ein må få te
eit evig basketak med språket
for å finn ut kim ein e
det e strevsomt det
men det e sånn det e
Å se sin begrensing får ein sjelden aksept for
me prøve konstant å bli som Gud
det unseliga og svaka har me liten respekt for
ordet avmakt, gir oss gåsehud
A strong comment here is specific: the phrase you keep hearing, the mood you come back for, or the reason this song stays in rotation.
Sign in to post the first listener note. Reporting stays open to everyone.