Jomfru

Du var fylt atten.

Du var livredd for din sanne natur.

Du lot 'som om du valgte å leve alene.

Jentene sa:

Javel, han er vel bare litt sær og sur,

men alle de som smilte til deg, var pene.

Så inviterte du vel

en ut på kino en kveld,

men han va opptatt, han sa nei takk,

og der tilbake sto du.

De e ikkje lett å vere gutt

og vere jomfru!

Du var fylt nitten

då det oppsto nok en situasjon:

Du traff en dame på jernbanekafeen,

og før nattoget hadde avgått i fra Bergen stasjon,

hadde han fått deg med i sovekupeen.

Å ja, så klinte du vel

i en og annen tunnel,

men alt på neste stopp så kom det på en sur gammel frue.

Det e ikkje lett å vere gutt

og vere jomfru!

Så ble det bygdedans.

Du trodde ikkje du hadde tjangs,

men en var så søt og frekk: I

Hon ville slettes ikkje ha seg vekk.

Hon hadde stjerne-øyne og krøllet hår

og varme blikk og faste lår

og der sto du:

En jomfru!

Ja, du var tjue,

så du var i alle fall gammel nok,

men du ble stående der helt forsagt og gape.

Først var du unnskyldt,

for så lenge dansebandet spilte rock,

hadde du enno en gang grunn til å tape.

Men så tok hon første slow,

og alt ble plutselig love».

Du kom på hyttetur,

og gosj og gru

og hutte meg tu!

Før det ble morgen,

var du ikkje lenger jomfru.

Moralen e faktisk sann:

Gutter som seint blir til mann,

tar endelig sitt monn igjen

som evig unge menn.

Den har alt til gode,

som i ungdommen var jomfru!