Mor Tid

Etter år i hennes tjeneste

er hun i dine tanker,

men de lengste og de peneste

minuttene du sanker,

må du kaste bort.

Du vil ut av hennes dragning,

men du føler at du eldes,

for som mørket følger lyset,

vugger hun deg til du sover,

og din korte dag er over.

I din sorg er hun en trøster,

uforanderlig og stø.

Hun er alles skyggesøster,

og hvis noen skulle dø,

så finnes andre som vil ta av hennes rikdom.

Når du våkner til en tidlig sol,

er hun ditt første møte.

Ved ditt vindu står en kaprifol

som hun gir kyss så søte

til den visner hen.

Og du hilser henne ikke,

men du føler at du eldes,

for som mørket følger lyset,

vugger hun deg til du sover

og din korte dag er over.

Hun har tusener av hjerter,

evig lever hennes kropp,

men hun kan aldri kjenne smerter,

hun er kald fra bunn til topp,

og hun vil jage deg som du har jaget henne.

Du kan stanse hennes hjerteslag

og knuse hennes øye,

men hun vil alltid gi deg neste dag,

i hennes hengekøye

får du aldri ro.

Og du merker henne ikke,

men du føler at du eldes,

for som mørket følger lyset

vugger hun deg til du sover

og din siste dag er over.