Sigurd

Sigurd, som gikk søvnig på jobben,

du fortjener en lang,

hyggelig sang.

Ja du Sigurd, som går sur på din arbeid

som du hater så vel,

se på deg selv:

Du var gått tom,

aldri så du deg om,

derfor fikk du den dom

som blir gin en uskyldig.

Du ble et null,

klokka ti er du full

og da prater du tull

om din mislykte liv.

Sigurd, du var tvunget til verden

og ble kuet og hard

og redd for din far,

men du Sigurd ble betatt av de store,

de som frister de små

med alt de kan få:

De gir deg gull

og en fin busserull,

og når pungen er full,

får du bayer og bingo.

Men når du går hjem,

kommer sjelen din frem.

Da forbanner du dem

som har lenket din liv.

Sigurd, som forsørger oss alle,

din mekaniske slit

har ført oss hit.

Men du Sigurd, har en trang til en frihet,

ingen gud eller stat

er moderat.

Flaska er tom.

Kast den fra deg og kom!

Til å tenke seg om trenges ingen papirer.

Naturlig bud,

uten glans, uten skuld

men med seiglivet hud,

merket aven maskin.

Sigurd, ikke stol på partiet,

det vil seier og svik

over din lik.

Og du Sigurd, ikke tilbe de flinke,

du har revolusjon

i din person.

Opprørets dag

er for noen et fag.

Det var dem til behag

om du bar deres merke,

så ta deg i akt

og vær alltid på vakt.

Alt du aldri har sagt

skal bli handling en dag.