Berøringslåt

Da vi var små

Og måtte passes på

Da var kropsiig nærhet det samme som trygghet og som glede

Så ble vi store.

Spratt ned av stellebordet

Og lærte langsomt ei lekse for livet for slik skjer det

Å unnskyld var det kneet ditt jeg kom borti med kneet mitt

Det var nok en tilfeldighet, man er da kultivert

Korrekt og maskert så ikke rør meg

Omforladels var det huden din som streifet hud i

hånden min

Det var sikkert en tilfeldighet og ikke det du tror du vet.

Mens blikket ditt freser ikke rør meg (her i alle fall)

Og i storgata vår,

Du vet det er der det foregår

Der ble jeg sjenert av en full fyr snakka svært utydelig

Han snøvla noe slikt

Som at livet er et dårlig dikt

Og kontaktløshet og noe sånt.

Klart jeg syns han var motbydelig

Jeg sa

Hei flytt den tunge labben din, du holder'n jo rundt skulderen min

Han slapp meg slik at jeg fikk gå han måtte da forstå

Slik kan man ikke gjøre ikke rør meg

Nei slikt giør man bare ikke ikke rør oss

Men da vi var små

Og måtte passes på

Da var kroppslig nærhet det samme som trygghet og glede

Så ble vi store