Dauding

Grinebiter en stille død

Hjemsøkt av en slukket glød

Evig mørke

jævelsk lystørke

Skinndau i en varm kropp

spunnet ut av dødens rokk

sirkler ut av hat skal spinne

mørkets makt igjen skal vinne

Sinnet svartmalt

og stemmen gråtkvalt

i et hav av tårer

jeg ror med dødens årer

Drevet av lyst

bak skyggenes dyst

under fullsatt måne

jeg livet skal håne

I denne stund

Den siste blund

øynene er lukket

og sjelen er trukket

I den siste time

med min siste pine

lar (jeg) verden fare

i den siste finale

Roen den senkes

mørket til meg sjenkes

grå, kald og tåkelagt

selvpåtatt men uten makt

Lever jeg fortsatt

jeg begynner å tvile

og legger meg ned

i den siste hvile

For tidlig fødsel

for tidlig død

sjelen i vannskjødsel

øynene har mistet glød

Fornuft og tanke

har sluppet taket

det finnes ingen grunn

til å se tilbake

I natten

og de sorte kvelder

jeg finner ro

blandt mørkets treller