Han Som Alltid Går

Vi krangla og jeg tok en feig en

Jeg gikk aleine ut i regnet

Innbilte meg at jeg var ensom

Mens kanskje du satt hjemme og grein

For jeg er han som alltid går

Når jeg er tom for argumenter

Når jeg veit hva jeg har i vente

Er jeg han som alltid går

Men jeg er ikke han som slår

Selv om jeg har aldri så lyst

Så gjør jeg ikke det

Bondeanger, beskyldende blikk og massiv uvisshet

Og er det noe du virkelig får høre

Resten av ditt liv

Så er det det som starta som en løfta hånd

Og som på mystisk vis

Ble et forsøk på å ta et liv

Med en diger kjøkkenkniv

Da er jeg heller han som går

Selv om du kaller meg en feiging

En impotent og kjedelig treiging

Er jeg heller han som går

Men jeg kommer jo igjen

Like sikkert som sola går ned

Så står jeg der flau i døra,

Kanskje ikke med blomster

Men et fårete smil og en påsa med pilsner

Og er jeg heldig så

Får jeg en klem og et kyss og full forsoning

Mot et løfte om at hva det enn var så

Skal det aldri skje igjen,

For jeg var visst jævla slem

Og så er allting glemt til neste gang

For samma faen hva vi vil,

Så blir det alltid en gang til

Og like sikkert som at hun blir,

Så er jeg han som alltid går

Og noen syns hun er for snill

Og andre trur det er et spill

Ifølge tradisjonen vår

Så er jeg han som alltid går