Phlegetons Bredder

I livet var jeg fanget i min sarkofagiske hud

Pint av mine egne mørke hemmeligheter

Prøvelsen av det som var et jordisk Liv,

gjorde min venten i skjærsilden forskyndet

Av mine synders Bestialske natur

Min blodlinje binder meg til denne skjebne

Mine fordums broer er for alltid brent

For mine føtter venter dødsriket

Der er jeg fri fra lenken av min tørst

Gods og levnet har jeg forsaket

For å råde over disse blodige bredder,

og dens svikefulle understrømmer

For min dyriske drift skal herske, i enevelde

I dypet fra min trone skal jeg finne,

min makabre katarsis

I mitt åsyn, fortapte sjeler

Fra tidenes morgen, i sydende blod

Det spilles et kakofoniens rekviem

Fra deres pinsler finner jeg mening

Jeg er fortapelsens legeme,

som beskuer deres evinnelige lidelse

Min skitne sjel, deformert,

til en Avgrunnens skapning

For evig voktende elvens bredder...