Det året Det Var Så Bratt

Det var det herrens året nittensekstifem

Det var så bratt at det var vondt å spise speilegg

Og juleposten den kom aldri frem

Før nyttårsaften nittensekstifem

Det var det året det var så bratt

Da var det spiseplikt på Briskebytrikken

Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt

Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt

Japp, spiste fårikål og snubla mens jeg datt

(Snakkes:)

Her var det mørkt, sa den blinde merra

Og stanga øyet i lysbryter'n

Ja, du hører vel det du som er stum, sa mannen

og spøtta merra i bakøret

Mens Sinsentrikken sto på Østbanen og mumla gåsegg

For det er kalder' om vinter'n enn på øra

De'er sikkert noe alle vet fra før'a

Men hakkespett er no' man ikke dør'a

Og det er lengere te' London enn med fly

Det var det året det var så bratt

Da var det spiseplikt på Briskebytrikken

Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt

Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt

Japp, spiste fårikål og snubla mens jeg datt

Av alle vinder jeg har seilt i

Er motvind den verste å seile med

Og av alle køer jeg har stått i, er polkø

Det var det året det var så bratt, så bratt

Da var det spiseplikt på Briskebytrikken

Jeg sto der og snubla mens jeg satt

Og spiste fårikål mens bestemor mi drakk

av vinen som jeg hadde kjøpt på polet

Det var godt å være ungkar den gangen

Da Da var det verre enn den gang folk hadde hår i tida

Da gikk dem med votter både sommer og vinter

Gikk med Sommer både votter og vinter

Votter både gitar og piano.