Flickan fra konfeksjonsfabrikken

Jeg satt en lørdag på kvart-på-elleve-trikken

hjem fra nachspiel på øl og Pompernickel.

Jeg var karusell i hue, tivoli i beina,

seks halve lyse blir'u ganske skeiv a'.

Rett overfor meg satt en liten pike,

«Her blir det hus og fire like,»

tenkte jeg også sa jeg «Hei!»,

og «Nå setter jeg meg ved siden av deg».

For det var piken fra konfeksjonsfabrikken

som fikk sitteplass på gamle Sinsen-trikken,

og hun rødmet og spiste nistematen,

det var fiskepudding på servelaten.

Hun fortalte at hun var tatt av purken

for å rappe den gamle sylteagurken

som hang utstilt hos Peder Hansens

Parfymeri og Kolonial.

Hun hadde rød Opel hjemme i garasjen,

kjemikalie-klosett i loft-etasjen.

Hun var piken fra konfeksjonsfabrikken

som fikk sitteplass på gamle Sinsen-trikken,

og hun rødmet og spiste nistepakken

mens hun bladde nervøst i almanakken.

Det er'kke så lett å stå på rulleskøyter

når misvisningen er stor.