Mysil fra Trysil

Han ble født oppi Trysil og fikk døpenavnet Mysil,

for det syntes far'n han skulle hete.

Men presten ble litt rar da faren sa det som det var

at aller helst så ville'n gutten sku' hett Grete.

Så han tok ungen og merra, dra rett bort i kjerka,

og døpte'n sjøl før presten rakk å nekte.

Han tok ungen bort til fanten,

helte på litt vann

og rapte ut i menigheta: «Mysil er hans navn!»

Og alle sa han hadde kraftig stemme,

og snøen smelta når han skreik.

Mysil ble stor og sa til far og mor

at nå ville'n dra ut i verden.

Så han fikk blazer i ryggsekken, og glidelås

i buksesmekken,

kyss og klem og lykke til på ferden.

Så han heiv i seg frokosten, løp og kjøpte

Aftenposten,

pløyde seg gjennom alt på «Stilling ledig».

Han dra inn til Oslo, gikk på restaurant,

men hovmester' n sa: «Her er det slips og jakke-tvang,

og det lukter så jævli' fjøs av blazer'n

at skoa rauter når'u går!»

Men han kom da inn til slutt og gikk i baren

resolutt,

og hylte en trippel whisky-soda ned på styrten.

Men drinken kom opp igjen, han samla'n opp i

hatten sin,

gikk rett bort i baren for å bytte'n.

Der traff'n no'njenter som sa: «Mens du venter,

bli med ut, så skal vi lære deg å drekke.»

Dem helte i'n rødvin og ei halv flaske gin,

så tok'n av fra Ankertorget som en sønnavind.

Og hvis ingen no'ngang hadde sett'n svømme,

så fikk dem jammen sett det nå.

Så fyllesjuke Mysil dro rett til Trysil

og sa:"D'er for ille i byen!"

Han bytta blazer mot busserull, glidelås mot

knappehull,

og mora fikk igjen kyssen sin på kinnet.

Her er moralen du venter:

Hold deg unna

jenter

som ikke har styring på å drikke.

De tar deg med i bakgår'n, heller i deg sprit,

og før sola har stått opp igjen, så ønsker du deg dit

hvor Globoiden vokser vilt i hagen

og banjo er et fremmedord.