Potteplanten Lotte

Jeg kan fortelle hvis du vil høre på

Historien om en av mine aller beste venner

Hun sitter bort' ved vinduet

Du kan vel se at hun lurer på

Om du er en hun kjenner!

Hun har slik en personlighet

Hun er så god å prate med

At hun er taus er noe alle vet

Men hun forstår så mye, mer enn vi kan se

Mot vinduet, går det ann

Jeg gir henne kjærlighet og vann

Du syns kanskje hun er litt tørr og grå ut

Men det har sin helt naturlige grunn

Hun har nemlig vært død, en temmelig lang stund

Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte:

Potteplanten Lotte

Du syns kanskje at det er litt rart at jeg

Har en plante som er død

Men du vet vel hvor lite som skal til?

Jeg fant aldri ut hvor mye lys, hvor mye vann,

Hvor mye varme det var hun egentlig ville ha!

Hun var sin ungdom vill.

Mang en gang har vi sittet og fortalt historier,

Og delt en flaske vin,

Da har hun ristet av seg bladene

-Den dag I dag er jeg sikker på at hun gjore det

I sympati med nedstemtheten min.

Så hvis du syns hun ser litt tørr og grå ut

Har det sin helt naturlige grunn.

Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund

Men jeg kaster henne aldri, for ingen kan erstatte:

Potteplanten Lotte

Noen sier jeg bør få meg en ny plante

Det kommer aldri aldri på tale!

For potteplanten Lotte har da aldri vært en plante,

Den har vært en venn!

-jeg har hatt den siden nittensyttifem.

For meg gjør det ingenting om hun ser litt grå ut

For det har jo sin helt naturlige grunn

Hun har nemlig vært død en temmelig lang stund

Men jeg kaster henne aldri for ingen kan erstatte:

Potteplanten Lotte