Dommedagsnatt

I morket lyste en ensom flamme

I kulda varmet ett ensomt bal

Fibul-thul vinteren

Viste ingen nade

For verken gud eller beist.

Jorda skjalv med voldsomme rykk

Fra hulene kom frem

Udyr som engang la i lenker.

I ost og i vest,

I nord og i sor,

Reiste seg horder og fiender.

Hver einherjer la stille og ventet

Pa gull-hanens sang

Som om morgenen ville vekke alle

De som i slaget skulle do grusomt.

Slaget som var sl*tten,

Ragnarok.

Denne natten var dommedagsnatten,

Den siste natten de stolte guder

Og de faele beist

I dette liv sklle se.

Morgenen var dommedag.

Under en bleiksvart himmel

I sno og storm

Ventet de pa doden roligt og uten forakt

Man lever mest i sine siste timer.

... skjebnen kan ikke ednres.

Den ensomme flammen i morket

Og det ensomme balet

Sa mer liv i de siste timer

Enn verden har sett i all tid;

Nar doden venter er livet kjaerest.

Natten blaser kaldere nar

dagen aldri skal komme.

Bortenfoir morket la solen's lik,

Hun var forraedet av ulver.

Vedsidenav blodde manen sitt siste blod,

Vargens bitt satt sinne merker.

Morket hersker, men ikke for alltid.

Bortenfor morket venter

Dommedagen pa sin tid.