Skjøn Jomfru

Skjøn jomfru gikk på høyen fjeld,

så ned på dype dal.

Der så hun et skip om seilende, kom seilende.

Tre grever var ombord.

Den aller yngste greven

som der på skipet var,

han ville seg trolova, trolova

med meg så ung jeg var.

Så tok han frem av fingeren sin

en ring av gull så rød.

Så sagde han, skjøn pike, skjøn pike,

den vil jeg giva deg.

Da ungersvenden var bortreist

kom der en annen igjen,

som hennes gjerte behagede, behagede,

og de kom så vel overens.

Da ungersvenden dette fikk vite

stor kummer i hjertet han fikk.

Han skiftede om sine kleder, sine kleder,

og reiste dit bryllupet stod.

Ungersvenden trådte i brudehuset inn

og begjærte med bruden en dans.

Og der dansede de så snedelig, så snedelig,

og hun blegnede som et lik.

Si meg hvorfor er du bleven så blek

og hvorfor er du bleven så blå

Fordi de andre har narret meg, har narret meg,

og sagt at du var død.

Ja haver de andre narret deg,

og sagt at jeg var død,

i morgen før solen opprunden er, opprunden er

skal du få se meg død.

Ungersvenden trådte i kammerset inn,

lukket døren i lås etter seg.

Så tok han frem sitt timeglass, sitt timeglass,

og satte det framfor seg.

Da glasset var utrunden

og timen var forbi,

så tok han frem sitt blaken sverd, sitt blaken sverd

og stak det gjennom sitt liv.

Se hit de jomfruer alle,

se hit min beste venn.

Du talte med to tunger, to tunger,

og havde tvende kjær.