Teddybjørnens Vise

Jeg er en gammel teddybjørn

så snill som bare det

og hver gang jeg skal brumme litt

begynner jeg å le

Det har jeg lært av Marian

d'er hun som eier meg

og ingne kan vel tøyse slik

som Marian og jeg

Når Marian har lagt meg

og jeg vet at det er kveld

så brummer jeg ei vise

jeg har diktet om meg selv

og visa kan jeg synge

på en gammal melodi

fra den gang jeg var storgevinst

Det var et veldig tivoli

med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel

hver gang karusellen gikk

jeg tenkte jeg vil håpe

den som vinner meg i kveld

har penger nok t'å ta meg med

og kjøre karusell

Så kom ei lita jente bort

og det var Marian

med fullt av blanke penger

i ei brun og lita hand

hun kjøpte mange lodder

og jeg tenkte: nei, å nei

så moro det skal bli

å kjøre karusell med deg

Men plutselig kvakk jeg i

for vet du hva hun sa

nå har jeg ingen penger mer

men jeg er like glad

jeg brummet da jeg hørte det

og tenkte: isj av meg

da vil jeg heller vinnes

av en rikere enn deg

For mange kjøpte lodd på meg

til slutt en gammel mann

og aldri har jeg sett

så mange penger som hos han

men enda var'n sparsom

og jeg tenkte: for et hell

har sparer slik at han og jeg

skal kjøre karusell

Og da jeg skulle trekkes

vet du hvem som vant meg da

jo det var han med pengene

og spør om jeg var glad

nå får jeg kjøre karusell

men vet du hva jeg fikk

et gråpapir rundt magen

før han tok meg med og gikk

Jeg ble'kke pakket opp engang

han la meg på et kott

og jeg som trodde rike bamser

hadde det så godt

da hadde det vært bedre

å bli vunnet av en venn

som ikke eide penger

men som elsket en igjen

Slik lå jeg lange tier

men en dag tok han meg ned

og la meg i bilen sin

og kjørte til et sted

ja, det er nesten underlig

at såntno' hende kan

for den som pakket op meg

det var lille Marian

Og han var hennes bestefar

og tok henne på fang

nå skal du få en teddybjørn

i fødselsdagspresang

og Marian var ellevill

hun danset og hun sang

og jeg fikk snurret rundt og rundt

for aller første gang

Og siden har jeg snurra

nesten mer enn jeg vil

for Marian er ikke den

som lar meg ligge still

og sløyfa mi har tassen spist

og håra skreller a'

men det gjør ingen verdens ting

jeg brummer og er gla

For hvis jeg mister større ting

som hue eller ben

tar Marian en hyssingstump

og syr dem op igjen

og det er mye bedre

enn å legges vekk et sted

med silkebånd om halsen sin

og aldri være med