Josefs julevise

Vi har reist gjennom tida reist helt tell vi fann

En by som lå bada i lys

Og vi kjente vel nøden fra mange slags land

Så vi tenkte her slepp vi å frys

Førr der pr eika og sang dem med rørandes

ord Om mæ sjøl og om ho som nu snart sku bli mor

Og vi banka på døran i slott og palass

Førr vi trengte tell husrom og mat

Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass

Og de rike de møtt oss med hat

Berre småfolk og fattige bød oss av sitt

Men de hadde så lite og jobba så stridt

Så vi reiste tilbake i to tusen år

Vi va sliten og motlaus og kald

Og vi trudd vi mått gje oss som mange førrgår

Da vi endelig fant oss en stall

Der va skittent og svart der va steina og støv

Og ho skreik mens ho fødte men så fikk dem søv

Kanskje gjord' vi en feil der vi for gjennom år

Kanskje sku vi ha reist lenger frem

Tell ei ti som gjer fattigfolk likere kår

Og der døran står åpen førr dem

Førr tre vismenn som va her de visste så vel

Når de rike blir nødt

Slepp de fattige tell

Og nu sett æ med ungen på fanget og ser

På ei stjerne som skinne så godt

Og æ takke førr varmen og lyset ho gjer

Og førr guttungen som vi har fått

Og om Betlehemsnatta blir aldri så lang

Har æ håpet i hjertet og jula på fang